En helt vanlig morgen, men likevel ikke...
Morgenen 14. mars 2024 var en morgen som i utgangspunktet ikke skilte seg nevneverdig fra andre marsmorgener i Kristiansand. Temperaturen lå på rundt 5°C, og solen hadde så vidt begynt å titte frem.
Kanskje var våren i anmarsj?
Samtidig, et annet sted i Norge, avsluttet NATO sin største militærøvelse på norsk jord på flere tiår. Over 20.000 soldater fra 13 land øvde på å forsvare Norden mot ytre fiender. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg advarte i en rapport, publisert denne morgenen, om økende sikkerhets-trusler fra Russland, mens FN uttrykte bekymring for at humanitær hjelp i Gaza ikke nådde frem. I Middelhavet og i Stillehavet pågikk det også militærøvelser.
Krig, konflikt og beredskap kan derfor fint oppsummere 14. mars 2024. Men krig, konflikt og beredskap kan dessverre oppsummere de fleste dager, enten de fant sted i 2024, 1913 eller 1992. Verden er et urolig sted og for oss mennesker er det vanskelig å ta inn over oss all uro og konflikt som utspiller seg til enhver tid. Slik er vi nok programmert.
Den kollektive hukommelsen til innbyggerne i Kristiansand fra 14. mars 2024 er derfor neppe farget av krig, globale konflikter og militærøvelser på norsk jord. Derimot kan nok mange kristiansandere si at en annen hendelse fra denne dagen har fargelagt hukommelsen deres med mørke farger.
Ulykken utløste en unison sorgreaksjon i hans nærmiljø, som igjen utløste et stort engasjement. Om kvelden – samme dag som ulykken inntraff – samlet spillerne på Finns fotballag, FK Donn, seg på løkka der de pleide å spille både på ettermiddager og i helgene. Her spilte de fotball for å minnes Finn. Langs ulykkesveien ble det hengt opp fotballdrakter og minneord, og på IK Starts hjemmekamp den påfølgende helgen hang det bannere med Finns navn på tribunen på Sør Arena. Et firesifret antall mennesker fulgte Finn til graven uken etter.
I tiden etter ulykken ble blant annet en benk donert i Finns navn til fotballøkka han brukte så mye tid på, og klassekameratene hans samlet inn penger til et epletre som også ble plantet på stedet. En lokal golfhall ble omdøpt til «Finnland». For å nevne noe.
Det lokale engasjementet som oppstod i forbindelse med Finns dødsfall, viser hvilken kraft som ligger i et lokalsamfunn. Selv om verden daglig rammes av tragedier som krig, sult, vold og konflikt, er vi mennesker som regel mest knyttet til det som står oss nærmest – våre nærmiljøer. Det er her vi bruker mest tid, her barna våre vokser opp, og her vi ofte har våre sterkeste nettverk.
Uansett om man bor på Gazastripen, i Kiev, Kristiansand, Oslo eller Asmara, deler vi alle ønsket om trygghet i våre nærmiljøer.
Med denne vissheten har Finns foreldre, Christopher Langeland og Linn Fjermeros, opprettet stiftelsen Finns.Fairway. Til minne om Finn, og med en visjon om å skape tryggere nærmiljøer for barn og unge.
Grunnpilarene i Finns.Fairway er idrett og trafikk – to av de viktigste arenaene i barn og unges liv. Mens trafikken er et nødvendig onde som vi ønsker å minimere barns eksponering for, er idrettsbanen et sted vi vil at flest mulig barn skal tilbringe tid på.
For idrett skaper samhold, det bygger nettverk, gir god helse og positive forbilder. Dessverre forhindres flere og flere barn fra å delta i idrett, enten direkte eller indirekte, blant annet på grunn av faktorer som økonomi, begrenset anleggskapasitet og økende inaktivitet foran skjermer. For å møte disse utfordringene ønsker Finns.Fairway å arrangere gratis idrettsaktiviteter, samt arbeide med trafikksikkerhetstiltak for å sikre trygg ferdsel til og fra treninger, kamper og øvrige fritidsaktiviteter.